Den iboende vanskeligheten med vurdering i norsk (men litt morro også...)

Har hatt en del om vurdering generelt i pedagogikk, og om det i andre fag, slik at flere av begrepene er ganske kjent for meg. Men vurdering i norsk har likevel sine helt spesielle utfordinger som kan være verdt å ha i bakhodet.

Ta for eksempel hva slags fag norsk er:

- Det er et språkfag. Grammatikk, ordforråd, hvordan eleven bruker språket - det er mye å lære om et språk for å kunne bruke det - og ikke minist forstå når andre bruker det.
- Det er et fag med to likeverdige målformer. Uansett om vi kanskje er for samnorsk eller ønsker at den ene målformen kun blir valgfag eller aller helst vil at det to språkene skal hives inn i en boksering og vinneren får norsk-tittelen, så er realiteten i dag at vi har to målformer. Begge er en del av norskfaget.
- Det er et kreativt fag. Elevene skal skrive tekster i mange forskjellige sjangre, noen med ganske vide rom for kreativitet.
- Det er et kulturfag. Norsk er ikke bare språket, men også alt vi har brukt språket til - romaner, dikt, illsinte avisinnlegg om dikt/romaner, språkdebatter, teaterstykker, blogginnlegg og det vi kommer til å bruke språket til i fremtiden også.
- Det er et lesefag. Ja, lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag. Men likevel er det ennå sterkere knyttet til norsk, det faget som har den første leseoppæringen og siden skal videreutvikle leseferdighetene.
- Det er et historisk fag. Norsk har ikke bare spontant oppstått i et vakuum, det har kommet fra noe (norrønt), det har utviklet seg og kommer til å forsette å endre seg ettersom brukerne av det endrer seg. For å forstå hva det er i dag, bør man se på hvorfor det ble sånn.
- Det er et identitetsfag. Norsk er det vi er (men det trenger ikke å være bare det vi er - i dagens samfunn er mange av oss flerkulturelle), men hva betyr det egentlig?

Noen av dere kan kanskje komme på enda flere aspekter ved norsk som fag - tar gjerne inn innspill! Men i alle fall, poenget er at det er et fag med svært mange aspekter ved det. Dette gjør jo vurderingen av det mer komplisert, siden du må da vurdere alle aspektene også. Hvordan vi gjør dette i praksis, må vi vel alle finne litt på egen hånd, med god hjelp fra Kunnskapsløftets kompetansemål, pedagogiske vurderinger og skolenes praksis. Men jeg tror i alle fall det er lurt å ha de mange aspektene ved norsk i bakhodet ved vurdering av det, slik at du ikke blir så fokusert på et av de at du glemmer elevens kompetanse i de andre. Det er helt greit å fokusere på et av disse områdene av gangen (og jeg tror ofte det er lurt å ikke strekke over for mye hver gang!) men ikke det samme hver eneste gang.

Kort sagt: Norskfaget omfatter veldig mye. Det er en utfordring da å vurdere elevene i det. Men er ikke det samme mangfoldet i norsk noe av morroa med det?

Tar en litt mer generell blogpost om vurdering senere når jeg er ferdig med å grave frem ped-notatene mine fra de to siste årene.